Har du ikke glider? Jeg var ni år og fetteren min stirret vantro på meg. Vi var på skitur på hytta på Blefjell. Fetteren min gikk på skitrening på tirsdager og hadde flunkende nytt skiutstyr. Og åpenbart glider. Et vidundermiddel påsmurt med et fancy strykejern. Jeg gikk på skiturer med familien i helgene. Hadde anorakk og skinnstøvler. Og under de uglidede skiene var blå swix smurt på med kork. Jeg tenkte i grunn ikke så mye på verken utstyr eller smøring, men hadde det moro likevel.
De fleste av skiene som skøytet innover fra Spiralen tirsdag i forrige uke var sannsynligvis glidet. Jammen var ikke ungene mye flinkere enn jeg var på den alderen også, uten at jeg tror glideren skal ta æren for det. De fleste hadde nemlig glatt gått fra meg på ski, med den gode teknikken de har lært seg. På side 8 og 9 kan du møte noen av de mange som bidrar til skirekord i Drammen. Aldri før har så mange unger gått aktivt på ski i byen.
Det var en morsom kveldstime på jobb. Barna staket i vei med stor innlevelse. Og når en av dem til og med røpet at drømmen er å bli verdensmester, er det ikke rart de gir alt på trening. Jeg møtte også ivrige voksne med ski på beina. Rekorden i antall barn i sporet hadde ikke vært mulig uten det frivillige støtteapparatet. På begge sider av elva er det en god gjeng foreldre som gjør en viktig innsats som trenere og hjelpere.
Da jeg så hvordan ungene på Spiralen lekte og hadde det moro på skitrening, tenkte jeg tilbake på leking på ski selv. Det er det ikke så mye av lenger. Nå har for så vidt ikke lysten til å leke stiv heks og krype mellom beina til venninna mi, med ski på føttene, meldt seg i det siste. Men kulekjøring, orgeltramp og hopping på ski hadde vært gøy. Mange timer av vinterferier og påskeferier har jeg tilbrakt på én ski, hylende «kykeliky». Målet var å gli lenger på én ski enn faren min klarte. Han sa at vi lekte haner på ett bein. Derav kykelikyet. Etter kvelden på Spiralen, skjønner jeg at det egentlig var smart balansetrening.
Jeg liker fortsatt veldig godt å gå på ski. Lite er så morsomt som å suse av gårde i sporet, med en lykkelig firbeint løpende som ekstramotor foran. Derfor lar jeg meg engasjere av de mange debattinnleggene på dt.no den siste uken. Da en skiløper ble skadd etter å ha snublet i et hundebånd i løypa, våknet den evige debatten. Flere hundeeiere har opplevd å bli kjeftet på. En hadde fått tappet lufta ut av dekkene. Og en skiløper hadde slått etter en hund med staven. Jeg har ingen ting imot kondomdresser. Og jeg støtter de som er forbanna på eiere som ikke bruker hundepose og eiere som ikke har kontroll på de firbeinte. Men hadde du prøvd å fortelle meg at bikkja mi ikke har noe å skiløypa å gjøre, og til og med prøvd å slått etter’n – ja, da hadde villdyret i meg våknet. Da er det mulig jeg hadde prøvd meg på en ny lek. Stikking av skiløper med stav.
INGER BOLDVIK
Inger Boldvik er leder for DT Drammen. (Foto: Pia Sønstrød)
.jpg)
